Det personsentrerte grunnlaget

MI bygger på et personsentrert perspektiv, inspirert av Carl Rogers. Endring skjer ikke først og fremst gjennom argumentasjon eller overtalelse, men gjennom en relasjon der personen opplever:

  • Genuin interesse

  • Empati

  • Aksept

  • Respekt for selvbestemmelse

MI forutsetter at mennesker har iboende ressurser og evne til vekst. Hjelperens oppgave er å legge til rette for at disse ressursene kan komme til uttrykk.

Uten denne holdningen kan metoden oppleves teknisk eller manipulerende. Med riktig holdningssett blir samtalen utviklende og styrkende.

MIs holdningssett («Spirit of MI»)

MI handler ikke bare om teknikker, men om en grunnleggende måte å møte mennesker på. Denne beskrives gjennom fire overlappende elementer:

Partnerskap

Hjelper og person samarbeider. Hjelper er ekspert på metode – personen er ekspert på eget liv. Endring skjer med personen, ikke mot personen.

Aksept

Aksept betyr å møte personen uten fordømmelse. Det innebærer ikke å være enig i alt, men å vise respekt for personens perspektiv og erfaringer.

Medfølelse

Hjelper arbeider for personens beste. Metoden skal ikke brukes for å vinne argumenter, men for å støtte positiv utvikling.

Myndiggjøring

MI støtter autonomi og selvbestemmelse. Målet er å fremkalle personens egne styrker og ressurser – ikke å påføre løsninger utenfra.

Endringssnakk og opprettholdelsessnakk

I enhver endringsprosess finnes det ambivalens – gode grunner både for og mot forandring. Miller og Rollnick beskriver dette som et «indre panel».

  • Opprettholdelsessnakk er argumentene for å fortsette som før.

  • Endringssnakk er personens egne grunner for forandring.

MI handler om å utforske begge deler, men samtidig styrke og tydeliggjøre endringssnakket. Når personer selv formulerer sine grunner for endring, øker sannsynligheten for faktisk handling.

Å utvikle diskrepans

En viktig del av MI er å utforske uoverensstemmelsen mellom:

  • Nåværende atferd

  • Personens mål, verdier eller fremtidsønsker

Denne prosessen skjer gradvis og respektfullt. Konfrontasjon skaper ofte motstand. MI søker i stedet å bygge innsikt «dråpe for dråpe», slik at motivasjonen eies av personen selv.

De fire prosessene i MI

MI-samtaler beveger seg fleksibelt mellom fire sentrale oppgaver:

1. Engasjere

Skape relasjon, tillit og samarbeid. Uten trygghet ingen endring.

2. Fokusere

Avklare retning. Hva skal samtalen handle om? Hvilket mål er aktuelt?

3. Fremkalle

Hente frem personens egne grunner for endring. Styrke endringssnakk.

4. Planlegge

Når motivasjonen er tilstrekkelig, konkretiseres neste steg.

Disse prosessene overlapper og gjentas ved behov. MI er dynamisk – ikke lineær.

MI i praksis

MI brukes i dag i arbeid med blant annet:

  • Rus og avhengighet

  • Livsstilsendring

  • Psykisk helse

  • Arbeidsinkludering

  • Forebygging og veiledning

  • Samtaler i skole og kriminalomsorg

Forskning viser at kvaliteten på gjennomføringen har betydning for effekt. Opplæring kombinert med øving og veiledning gir langt bedre resultater enn kun teoretisk undervisning.

Litteratur

Motivational Interviewing: Helping People Change and Grow
Miller, W.R. & Rollnick, S. (2023). 4. utgave. Guilford Press.

Mer om Motiverende Intervju (MI)

Motiverende intervju (MI) er en forskningsbasert samtalemetode utviklet av William R. Miller og Stephen Rollnick. Metoden har siden 1980-tallet blitt videreutviklet og grundig undersøkt, og brukes i dag innen helse, NAV, skole, psykisk helsevern, kriminalomsorg og organisasjonsutvikling.

MI er definert som:

«En spesifikk måte å snakke med mennesker om forandring og utvikling, som kan styrke deres egen motivasjon og forpliktelse.»

Kjernen i MI er å hente frem og utforske personens egne grunner for endring – i en relasjon preget av samarbeid, aksept og empati.